Slik skal gjeldsregistrene hindre at vi tar opp for mye lån

De siste årene har det skjedd en innstramning i regelverket for forbrukslån. I mai ble det innført en ny forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån, og 1. juli ble det innført nye gjeldsregistre i Norge.

Gjeldsregistrene er en ordning som samler informasjon om usikret gjeld på ett sted.  Med usikret gjeld menes blant annet forbrukslån og kredittkort. Det er viktig å merke seg at også kredittkort med ubrukt kredittramme inkluderes i registrene. Ved lånesøknader vil hele rammen på kredittkortet regnes som et usikret lån, avhengig av hvor mye av rammen som er utestående.

-Har du for eksempel tre kredittkort med en kredittramme på til sammen 100.000 kr vil hele kredittrammen regnes som et innvilget usikret lån, selv om du ikke har tatt dem i bruk, sier Lea Coates, advokat i Lindorff AS. Det holder ikke å klippe kortet i to, man må si opp avtalen med kredittyteren.

-Det er viktig å merke seg at selv kredittkort med ubruk kredittramme inkluderes i gjeldsregistrene, sier advokat i Lindorff, Lea Coates.

Enklere for banker og forbruker

Gjeldsregistrene skal gjøre det lettere for bankene og andre som tilbyr kreditt å få oppdatert informasjon om din økonomiske situasjon. Det vil på den ene siden si at det kan bli vanskeligere for deg å få innvilget lån. På den andre siden vil det være med på å forhindre at flere tar opp lån de ikke kan betjene på søknadstidspunktet.

-Hovedformålet med gjeldsregistrene er å nettopp forebygge gjeldsproblemer for deg som låntaker, sier Coates.

Les også: Norge innfører gjeldsregistre

Forbrukslån går til inkasso

Nordmenns forbruks- og kredittkortgjeld har vokst betydelig raskere enn annen gjeld de siste årene. Ifølge Finanstilsynet har nordmenn en samlet forbruks- og kredittkortgjeld på over 110 milliarder kroner. I takt med økte utlån har det også blitt flere inkassosaker. Utviklingen av mislighold av forbruksgjeld over tid er en del av bakgrunnen for at det nå har blitt opprettet gjeldsregistre.

-På kort sikt vil trolig innføringen av gjeldsregistrene medføre mindre utlån og flere inkassosaker. Det sier Morten Trasti, senioranalytiker i Lindorff AS. Misligholdet vil øke ettersom det blir vanskeligere å refinansiere gamle lån.

-På lang sikt tror vi derimot ikke at gjeldsregisteret isolert sett vil ha en stor effekt, ettersom de aller fleste, etter hva vi kan se, er ærlige når de søker om lån, sier Trasti. 

Les også: 5 ting du bør gjøre når du har fått et inkassokrav

Morten Trasti, senioranalytiker i Lindorff, tror ikke gjeldsregistrene alene vil ha så stor effekt på lang sikt.

Nye regler for utlån av usikret kreditt

Det som imidlertid vil ha en effekt, også over tid, er ifølge Trasti innføringen av den nye forskriften tilknyttet utlån av usikret kreditt. Forskriften sier blant annet at:

  • Bankene ikke skal gi forbrukslån hvis låntager ikke kan tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng
  • Bankene ikke skal gi ut forbrukslån dersom forbrukerens samlede gjeld overstiger fem ganger bruttoinntekt

Både forskriften om forbrukslån og gjeldsregistrene er innført på bakgrunn av myndighetenes ønske om å begrense veksten i forbrukslån. Det er foreløpig ingen plikt for bankene å sjekke gjeldsregistrene. Forskriften gir likevel sanksjonsmuligheter dersom banken bryter med kravene.

-Forbrukerne vil i mindre grad enn tidligere kunne ta opp lån de ikke kan betjene, samtidig som bankenes tapsrisiko for usikret gjeld trolig blir redusert. Gjeldsregistrene gir bankene mulighet til å sjekke forbrukerens samlede usikrede gjeld i sanntid. Dermed blir det enklere å vurdere om banken kan innvilge lånet innenfor forskriftens rammer, avslutter Coates.


Har du en sak til inkasso?